Personvern og informasjonskapsler

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på "Godta", samtykker du i bruken av slike teknologier.

Gode eksempler på hva produsenter gjør for at emballasjen kan gjenvinnes

FAKTA: Hva er emballasje?
Emballasje er innpakning og beskyttelse av produkter. 
Emballasjen, om det er beger, boks eller flaske, kan bestå av forseglinger, etiketter, trykk, lim og korker. Det er emballasjens kombinasjon av materialer som avgjør hvor enkelt den lar seg gjenvinne.

FAKTA: Hva slags emballasje er gjenvinnbar?
Emballasje som består av ett materialslag (monomaterialer) er i utgangspunktet enklest å materialgjenvinne. 

Det er mye godt arbeid som er gjort. Blant annet takket være godt samarbeid mellom produsenter og avfallsbransjen: 
• Idun ketchupflasker og Melange flytende smør. Tidligere ble det brukt ulike materialer på flaske og etikett som gjorde at flasken ofte ble sortert feil på sorteringsanlegg. Ved å endre etiketten økte man gjenvinnbarheten på flere hundre tonn plastflasker.

  • Mills har byttet ut carbon black-lokk på potetsalatene sine. 
  • Tine har erstattet carbon black-fargen på sin revet ost-emballasje. 
  • Tine Kremgo smøreost har byttet ut aluminiumsbegeret med rent PP-beger.
  • Kims har fjernet aluminiumsbelegget i chipsposen, og erstattet det med en pose i monomateriale. 
  • Jordbærbeger har i stor grad endret seg fra sort til lys farge, eller gått over til papp.
  • Blomsterpotter har også gått fra carbon black til lyse farger

Mange produsenter har jobbet med å å redusere emballasje og særlig plast:

  • Hennig Olsen har lansert tynnere isbokser (sparer 40 tonn plast i året)
  • Cloetta har minsket posestørrelsen på «Godt & Blandet»
  • Ringnes har redusert halvannenliters-flaskene med 2 gram (sparer 200 tonn i året)
  • Fjordland har redusert vekten på beger til rømmegrøt med 3,5 gram (sparer 3,5 tonn)
  • Tine har redusert vekten på beger til blant annet rømme og yoghurt med 1 gram (sparer 50 tonn i året)

Både i EU og nasjonalt er det de siste årene lagt stor vekt på å utarbeide nye direktiver, forskrifter og rammeverk, samt revidere eksisterende. Dette for å nå nye, ambisiøse mål om økt ressursutnyttelse og økt verdiskaping knyttet til avfallsressurser. Waste Framework Directive, Avfallsforskriften, nasjonal strategi for sirkulær økonomi, forskrift om krav til utsortering og materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall, er blant disse. Vi kan dermed forvente at det i løpet av de neste få årene fastsettes nye rammebetingelser som konkretiserer ansvar, regulering, kontroll og kostnadsfordeling.