– Det koster for mye å bli kvitt matavfallet fra Vesterålen i dag, og den kostnaden er det innbyggerne som deler på gjennom renovasjonsavgiften, sier administrerende direktør Elise Gustavsen i Reno-Vest.
Hvert år samler Reno-Vest inn mer enn 1.600 tonn matavfall fra husholdninger i Vesterålen. De grønne posene inneholder imidlertid mye mer enn mat, for eksempel plast og metall. Derfor må dette avfallet etterbehandles før det kan brukes til andre formål. For å bli kvitt dette problemavfallet betaler Reno-Vest til sammen 2.6 millioner kroner hvert år. Denne utgiften blir fordelt på vesterålingene gjennom renovasjonsgebyret.
– Kommunene i Vesterålen er ikke alene om denne utfordringen. Nå går vi sammen med avfallsselskapene i 21 andre nordnorske kommuner for å senke kostnaden og presset på renovasjonsgebyret med om lag en fjerdedel. I stedet kan vi skape verdier av dette avfallet. Begge deler er mulig, når så mange med lik utfordring går sammen i et spleiselag og mengden matavfall blir stor nok, sier Gustavsen.
Investerer i nytt selskap
Det høyeste organet i Reno-Vest, representantskapet med ett medlem fra hver av de seks eierkommunene, har nylig vedtatt å investere 2.3 millioner kroner i selskapet Rå Biopark. Med denne summen sikrer Vesterålen seg 14 prosent eierskap i selskapet og får være med å planlegge prosjektet videre det neste året.
Avfallsselskapene som eier det nye selskapet, planlegger å spleise på kostnadene og utstyret som fjerner plast og metall fra det nordnorske matavfallet. På et anlegg i Skibotn i Troms blir avfallet deretter gjort om til klimavennlige produkt med stor salgsverdi i markedet, først og fremst flytende biogass som kan erstatte fire millioner liter diesel på biler og båter i Nord-Norge.
– Vi skal være stolte over lederskapet som kommunene i Vesterålen viser med dette vedtaket. Her tar regionen et stort steg over i det grønne skiftet, og det skjer uten en ødeleggende lokaliseringsstrid. Nå planlegger vi for å møtes på midten – bokstavelig talt – med avfall fra Hammerfest i nord til Moskenes i sør. For vår del blir veien omtrent like lang, ettersom vi i dag kjører avfallet til Bodø, sier Gustavsen.
Eierne i det nye selskapet har avtalt at kostnaden skal være lik for alle når de leverer matavfall, uavhengig av avstanden til anlegget.
– Et slikt samarbeid og spleiselag senker ikke bare kostnaden for å bli kvitt matavfallet fra Vesterålen. Det bidrar til at mengden avfall blir stor nok til å skape verdier av det, sier Gustavsen.
Inntekter til kommunene
Av nesten 50.000 tonn organisk avfall skal det først og fremst bli biogass, men også såkalt bio-CO2. Det er stor etterspørsel etter denne fornybare gassen, som blant annet blir brukt i drivhus, som kullsyre i drikke og i kjøleaggregat. Et tredje produkt vil være biokull, som blant annet kan brukes til jordforbedring og i dyrefor. Inntektene fra produktene som matavfallet skaper, er beregnet til 45 millioner kroner.
– Penger på bunnlinja til Reno-Vest blir utbytte til kommunene i Vesterålen, og det vet vi er kjærkomment i kommunekassene, sier Gustavsen.
Utvider neste år
Selskapet som etableres i disse dager, blir utvidet ytterligere før den planlagte byggestarten mot slutten av 2023. Reno-Vest har sikret vesterålskommunene rett til å bli med på utvidelsen med ytterligere 4.8 millioner kroner for å beholde eierandelen i selskapet når produksjonen starter.
– Selskapet som nå blir stiftet av de seks nordnorske avfallsselskapene, skal bruke det neste året på å planlegge bygging og produksjon, og hente inn alle nødvendige tillatelser. Etter dette året som deltakere i forprosjektet avgjør kommunene om de vil forbli eiere eller å gå ut av selskapet før drifta starter. Etter planen vil den første literen biogass fra Rå Biopark være tappeklar i desember 2024, sier Gustavsen.